REISEBREV 5
01.06.2011

Takk for turen og et fantastisk godt kameratskap.

Noen dager siden siste brev. Vi ankom Cesme på søndag. Etter en nattseilas med blandet innhold værmessig og begivenhetsmessig sett, dukket Cesme opp utpå formiddagen. Mannskapet, utmattet og nerveslitt etter nattseilasen, ble beordret på dekk og «ship shape» ordren knallet ut fra skipperens hårbevokste lepper. Dette var hardt for klubbformannen å akseptere. Mannskapet hadde hatt en tøff natt med mye motvind på den første vakta. Det hadde roet seg til hundevakta gikk på, men til gjengjeld kom de i klammeri med lokale fiskere som omringet båten med sine fartøyer og ba oss til h...... komme oss bort fra fiskefeltet. Uten forkleinelse for reder og skipper, kom det godt med at vi hadde en profesjonell fisker med oss og som kunne fiskernes språk. Thor Helge sprang opp på dekk og begynte å forhandle på dette helt spesielle internasjonale fiskerspråk som i hovedsak er et tegnspråk, slik vi uinnvidde oppfattet det. Det var knyttnever i lufta og langfingeren jaget som et lynende sverd igjennom lufta. Det var spytting og tunge og banking mot hodet og situasjonen var nokså fastlåst. Men da rederen, ikledd burka og tallibanlue, kom på dekk, løste floken seg uten flere ord og vi kunne seile videre.

Dette var bakgrunnen for at klubbformannen brukte ord som mytteri hvis skuta skulle rengjøres før mannskapet har fått herjet fra seg et par dager i land. Det vi ikke visste, var at rederiets 1. dame og to av hennes venninner var ankommet Cesme og ville så gjerne besøke oss ombord. Dermed var det «case closed» for denne diskusjonen og skrubb og sirihaler ble aktivert. Det skal og sies at både reder og skipper tok del i proletariseringen om bord disse timene aksjonen foregikk.

At velkomsten ble vellykket, trenger ingen nærmere utdyping. Halvparten av mannskapet mønstret midlertidig av og flyttet på hotell.

Vi har nå ligget i havn her på 3. dagen. Sykdom om bord medførte at et av mannskapet som skulle hjemsendes på mandag, ble erklært transportudyktig av skipslegen dersom ikke befordringsmiddelet hadde umiddelbart og kontinuerlig tilgang til toalettfasiliteter. Verken drosje, buss eller flyselskap ville påta seg en sådan transport, så mannskapet som ble liggende på sotteseng, måtte pent innfinne seg med at han ikke kom seg hjem til avtalt tid. Helsetilstanden er i skrivende stund ikke helt avklart, men han puster og prater og lurer på om han noen gang vil få lyst på en vodka med juice igjen.

I går ble det fløteseilas med damene nordover der vi ankret opp i en av Tyrkias mange «paradise bay». Kokken og selveste rederen hadde tatt ansvar for en overraskende og fantastisk lunsj som gjorde damene både glade og medgjørlige. Måltidet ble avsluttet med bading fra både båt og land.

Nokså røde og solbrente damer gikk på kveldparten i land sammen med brunbarkede seilere for å frekventere en av Cesmes lokale og absolutt mest fantastiske restauranter. Dette ble en gastronomisk opplevelse av de store. Anledningen for denne selsomme opplevelse, var en litt tidlig feiring av et av mannskapet som begynner å bli noe tilårskommen. Rikelig mat og drikke sammen med de aller beste venner under Tyrkias halvmåne og stjerne gjorde dette til en minnerik og rørende opplevelse for en gammel seiler på 60 år.

Nå gjenstår bare klargjøring av skuta før turen igjen går nordover med fly fra Izmir. Fulle av minner og om mulig enda tettere vennskap og respekt for hverandre, skilles mannskap og skute for denne gang med lengsel og forventning til neste tur engang i 2012.

Takk til The Getaway som igjen har ført oss over ukjent hav og ukjente kyster.

Vi mønstrer på igjen. Mannskapet takker for denne gang.

Til slutt, men ikke minst, sender vi varme tanker og takksigelser til Olav Elstad som har sittet hjemme på Melbu i regn og kulde og vært ansvarlig for oppdateringen av hjemmesiden vår.

Jostein.

Byssa er en farlig arbeidsplass for små kokkefingre.	Men skipslegen kan sikkert bli en god skredder hvis han vil skifte jobb og mønstre av.	Stolt reder med sitt mannskap.	Det ble avholdt generalforsamling i rederiet og der ble det vedtatt, som eneste sak, at det heller ikke i 2011 utbetales hyre til mannskapet.

REISEBREV 4

26.05.2011

Nettopp ankret opp i ei lita havn som heter Gumusluk. Klokka er litt over 17.00 og imamens stemme jaller over hele landsbyen. Her ligger ca 15 seilbåter på svai og det begynner nå å bli trangt om plassen. Gummibåten er gjort klar og et besøk på en av stedets lokale taverna står på programmet. I stedet for å seile inn til Bodrum, ankret vi opp her ca 3 timer lenger nord. Tidligere erfaringer har vist oss at disse mindre stedene langs kysten er mye morsommere og bedre enn storbyene.

Her ligger restene av den gamle byen Myndos som ble grunnlagt av Mausolus 400 år før Kristus. Det var her vismannen Diogenes bodde i sin tønne. Da han hadde gjort Aleksander den store en tjeneste, ble keiseren så begeistret at han oppsøkte vismannen utenfor sin tønne og ba Diogenes om å ønske seg hva han ville og det skulle han få. Da sier Diogenes denne berømte setningen: «Jotakk Herre, du kan flytte deg litt til siden så solen kan igjen skinne på meg».

Etter som vi forstår av lokalbefolkningen her, forsvant Myndos i havet etter et voldsomt jordskjelv for noen hundre år siden.

Vi startet fra Kusadasi kl 07.30 i morges. Kl 10.30 måtte vi ha stopp i maskinen. Vi har litt problemer med drivstofftilførselen. Våre to teknikkerhoder har visst snart stilt diagnosen, så vi har så langt alt under kontroll.

Vi fikk en regnskylling av det lettere slaget i dag. Gamle assosiasjoner om værsituasjonen da vi slåss oss over Nordsjøen i regn og sørvest storm for 4 år siden, kom oss i tankene. Det er bare det at vinden manglet og bølgene manglet og kulda manglet. Dessuten falt regnet her loddrett og ikke vannrett som i Nordsjøen. Forholdene var faktisk av en slik karakter at rederen beordret mannskapet på dekk for skrubbing og avlusing under Vårherres egen varme dusj. Et under var det at vi ikke ble stoppet av Kystvakta igjen. Denne gang for ulovlig utslipp. Spillvannet etter dusjinga hadde en faretruende lukt og kulør.

Stemninga etter denne kuren begynte å bli noe laber og amper. Da tok fokkeslasken ansvar og fant rester av noe gammel loff som han laget «Fokkeslaskens Arme Riddere» av og serverte til disse arme seilere.

Det er mye rart å se på når vi er i land. Hvor mye som er reelt og hva som er syner er ikke lett å avgjøre. Kokken hevder at han oppdaget en Tyrkisk værstein i havna i Kusadasi. Inskripsjonen på steinen var at denne kunne si noe om været. Steinen hang i en tråd. Hvis steinen hang i ro, var det vindstille. Hvis steinen var våt, var det regn. Hvis steinen var borte, var det orkan.......

Ja den kokken, den kokken....!!

Mannskapet hilser.

Jostein

Restene av Myndos.	Her lappes klær med gaffateip.	En blid og fornøyd reder etter desinfisering av mannskapet.

REISEBREV 3

25.05.2011

Vi forlater Kusadasi for motor. Helt vindstille foreløpig og lett overskyet. Deilig for solbrente kropper. Etter 2 dager i havn er det godt å komme seg i rom sjø. Hvor langt vi seiler i dag, er ikke bestemt. Eneste plan er at vi skal komme oss gjennom Samos-stredet. Som nevnt i tidligere reisebrev er det passasjen mellom den greske øya Samos og Tyrkia. Samos blir betegnet som en «rough-cut diamond». Øya er dekket av høye fjell og dype skjæringer og skogkledd i lavlandet der bartrærne vokser helt ned til kystlinja. Det har vært kriget om denne øya fra før Kleopatras tid. Tyrkia okkuperte øya i 1566 og i 1912 ble Samos en del av Hellas.

Bra for oss at gemyttene har lagt seg når vi nå skal seile gjennom stredet som er trangere enn en nautisk mil. Til sammenligning er det 6 nautiske mil over Hadselfjorden.

Kveldstemning over Kusadasi havn.

18:03:43

Paradise Bay.

Vi har ankret opp i en av de utallige paradisiske bukter langs kysten her. I dag har vi banket for jernfokka (motor) hele tiden. Det har ikke vært vindpust. Men vi har ikke vært fri for opplevelser av den grunn. Et usedvanlig koselig reisefølge i lang tid hadde vi tidligere på dagen. Springere i flokk kastet seg foran baugen vår og ønsket oss velkommen og god tur videre.

Vi fikk erfare at dette er et område med mange hundre års spenning mellom to land. Vi ble bordet av en kystvaktpatrulje da vi antakelig var kommer for nær kysten til Samos. Fikk bestemt beskjed om å trekke oss nærmere Tyrkiakysten. Skipperen ble både provosert og forbanna for man «kunne da f... ikke se den grense under vann»!! Men hans gode oppdragelse og stålklare impulskontroll reddet oss fra arrest og ufrivillig opphold på Samos.

Kvelden vil vi tilbringe om bord med grilling og god vin. Bukta vi ligger i er ubebodd. Her, som i Nord-Norge, er det god plass langs kysten. Planen er å nå Bodrum i morgen. Ca. 50 nautiske mil igjen. Det skulle gå greit i morgen.

Mannskapet hilser.

Jostein

Gresk kystvakt border The Getaway	Reisefølge vårt.	Klesvask	På svai i kveldens «paradisbukt».	Thor Helge slites med blandete følelser når han ser hvordan fiske her nede drives. Vi fikk besøk av denne karen der han skulle forsøke fiskelykken her vi ligger for anker.

Reisebrev 2

22.05.2011

Første seileretappe unnagjort. En kort etappe langs land for å lete opp fine og koselige ankringsplasser. Har hatt kraftig nordavind i hele dag. Vi fant ei nydelig vik og lagt oss for anker. Kvelden tilbringes om bord. Grillen er fyrt opp og ventetiden forkortes med at mannskapet nipper til rødvinen og napper til oliven mens konversasjonen foregår i dannede former.

Vanligvis, når vi ligger på svai, må vi gå ankervakt hele natta. For å slippe det i natt, har vi for første gang lagt akterfortøyning i land. Her er djupt nok helt til berget.

Men denne akterfortøyning var ikke helt enkelt få til. For å komme i land med tampen, måtte gummibåten sjøsettes og påhengsmotoren startes. Letter sagt enn gjort. Et år på land har vært for mye for påhengsmotoren. Den starta ikke!! Besvergelser og utallige drag i startsnora til tross, motoren måtte demonteres. Ståle og Thor Helge gjennomførte kirurgisk inngrep på forgasser med en slik innlevelse og presisjon at til om med skipslegen ble stor og våt i øyet.

Tyrkiakystens mange «Paradise Bay»

23.05.2011

KUSADASI.

Vi ankommer Kusadasi på kvelden. Hatt en frisk seiltur i hele dag for genaker seil med drag over 8 knop. Vi har kost oss på overfarten og betraktet en fantastisk kystlinje med klipper og berg og huler og viker. Både hai og skilpadde har strøket skipssiden og sol og vind har strøket over mannskapets kropper som begynner ta en kulør som gir assosiasjoner om nesen til Rudolf. Men man tenker om bord at nå skal kroppjævelen få det!!! Den skal svies til det ugjenkjennelige og få kjenne hvem som bestemmer!!!!

Det er forbausende lite trafikk her vi ferdes – både av nyttetrafikk og fritids-seilere. Ruta vi har seilt har gått sørøst. På babord side har vi hatt Tyrkias eksotiske kyst. Vi har speidet etter snabelsko og flygende tepper hele tiden, men dessverre. Det nærmeste vi er kommet flygende tepper er vaskekluten til rederen der den fauk overbord i et vindkast fra sørvest. På styrbord side har vi hatt et velkjent syn. Horisonten. Den er stort sett lik den vi har sett disse 4 årene vi har herjet fra Melbu til Tyrkia. Forut har vi hatt silhuetten av den greske øya Samos. Den greske øya som ligger nærmest Tyrkias kyst. Stredet som skiller er bare en nautisk mil. Ikke rart det har vært kriget mellom Hellas og Tyrkia om disse øyene i flere hundre år.

Mannskapet hilser til alle som følger oss på vår hjemmeside.

Jostein

Reporteren fra sitt kontor på dekk.	Grillmester Rist.	Fokkeslaskene i aksjon med genakeren.	Uten kokkens glade og humørfyllte og smakfulle retter har vi ikke klart oss.

The Getaway seiler igjen.

22.05.2011

20. mai pakket mannskapet igjen sine skipssekker og satte seg på flyet til Tyrkia. Skipper Arild Reinstad, reder Rune Steinum, kokk Bjørn Winther, skipsmekaniker Thor Helge Carstensen, reparatør/servitør Ståle Rist og fokkeslask/reporter Jostein Ellingsen.

Det er nå 5. året på rad vi seiler The Getaway rundt omkring i verden etter at vi startet fra Melbu. Mye har vi sett og mye har vi opplevd på disse turene. Dette kan det leses om i tidligere reisebrev på hjemmesiden vår www.the-getaway.org.

I fjor la vi båten i en marina litt sør for Cesme i Tyrkia etter at vi har seilet fra Hellas, gjennom Kykladene og til Alacati.

Planene i år går ut på at vi har ingen planer. Vi skal bare seile sørover lang Tyrkiakysten og være tilbake i Cesme innen 10-12 dager. Da kommer noen av damene våre fra Melbu ned og møter oss i Cesme.

Dagen i dag har gått med til proviantering og forberedelser. Blant annet skulle det vært skiftet ny dekksluke i forpiggen. Dette var ikke gjort ferdig fra marinaens side, men i følge reder og skipper vurderer man å stenge hele lufteluka da de to karene som bor der framme, Thor Helge og Jostein, helst ikke bør ha frisk luft. Dette blir nå tatt opp med tillitsmannsapparatet i ombord. Da blir det nok til mannskapets beste!!

Det er varmt! For oss nordlendinger er det mer enn nok når gradestokken kryper mot 25 grader. Mannskapet er rastløs og driver med vedlikehold og rengjøring under dekk hvor temperaturen nærmer seg 30 grader og 5 mann priser seg lykkelig over at de ikke er kokk. Bjørn herjer og organiserer logistikk og innkjøp. Kokkens bare overkropp og glinsende svette over kok varme gryter er et sexy syn som nok kan bedåre et hvilket som helst kvinnehjerte.

Godt vi snart er i rom sjø!

Jostein

fokkeslask/reporter

 

De siste forberedelser før avreise.	Til og med rederen ble hentet ut fra rederikontoret for ta i et tak.